DA ER VI SNART I GANG MED LAKSEFISKE I DE STØRSTE ELVENE RUNDT I LANDET. HAR SAKSET DENNE ARTIKKELEN OM SLUKFISKE FRA WEBSIDENE TIL JAKT&FISKE.
Knut
Lakseballet åpnes av ihuga sportsfisker og forbundsmann Bjarne Huseklepp. Bare minutter over midnatt første laksenatt bekrefter han den heldige kombinasjon av junilaks og sluk.
For Huseklepp lander like godt tre lakser i Bøhølen denne natta, samtlige med den lokale Bergheimsluken. En sluk han for øvrig selv produserer 500 eksemplarer av årlig.
Den durkdrevne laksefiskeren har 42 års erfaring fra vestlandselver som Eidselva, Flekkeelva og Gloppen.
– Allerede ved sesongstart holder Flekkeelva en vanntemperatur på 10–13 grader. Jeg starter alltid nederst i hølen og fisker meg oppover med Bergheimsluken. Kastene legges konsekvent oppstrøms slik at sluken driver like over bunnen. Innsveivingen foregår sakte, men pga. vanskelige bunnforhold bør ikke sluken slå nedi. Da sliter du. Lokalkjennskap til elva er derforavgjørende, understreker han.
Effektivt triks
Huseklepp slukfisker Flekkeelva kun ved stor vannføring. I praksis betyr dette 1. juni samt under flomperioder utpå sommeren, ellers foretrekker han flue. Flekkeelva kjennetegnes dessuten av store kulper som er vanskelige å avfiske med flue. Her har sluken sitt fortrinn.
– Innsveivingsfarten bør ikke være for rask. I dype kulper kaster jeg langt oppstrøms mot andre bredden, sveiver rolig og senker farten like fremfor standplassen. Et svært effektivt triks, fremholder han og legger til at laksen vanligvis krokes solid i munnvika når sluken driver nedover.
Til slukfiske benytter Huseklepp ei 10 fot haspelstang, haspesnelle, 0,20 multisene og Bergheimsluker fra 30–36 gram. Helst bør Bergheimsluken være i kobber; skjoldet og stygg.
Huseklepp mener flere stangsvingere burde forberede seg bedre før de tropper opp ved elvekanten.
Dypt og sakte
– Knuter, sene og øvrig utstyr må holde mål. Laksen spør ikke om utstyret holder, den avgjør det, fastslår Bjarne Huseklepp.
Noen høler nedenfor viser Bjørn Dag Pedersen godt håndlag med laksen. Han har slukfisket laks i 20 år og høstet erfaring fra et utall elver fra Tana i nord til Flekkeelva i sør. Pedersen mener slukfiskeren har størst sjanse i juni.
– Junifiske handler om å fiske så dypt og sakte som mulig. Jeg kaster skrått oppstrøms, venter 5–10 sekunder og sveiver generelt lite, men varierer innsveivingsfrekvensen. Senere i sesongen er slukfisket vanskeligere. Da må småslukene frem, påpeker han.
Pedersen velger breie, blanke skjesluker som Kleppesluken til junilaksen. Sluktypen beveger seg livlig og blinker. Dette tirrer fisken. Har elva mye vann, velges slanke sluker som skjærer gjennom strømmen.
Bunnkontakt i Troms
– Innsveivingsteknikken i vestlandselver kan gjerne være stakkato. Grunne rullesteinselver nordpå krever imidlertid en annen teknikk. I Reisaelva fisker jeg for eksempel med høy stangføring og lar sluken hele tiden slå i bunnen med rolige bevegelser, forteller han.
Pedersen fremhever at det gjelder å treffe rett tid og sted, men laksen kan slå til når man minst venter det. Likevel regnes morgen- og kveldsfiske som de sikreste tidspunktene.
– Når solen renner over kammen, er jeg alltid på hugget. I juni starter morgenfisket mitt klokka to-tre på natta, og fisket kan strekke seg fram til 10-tida ved disig vær, sier han.
Pedersen benytter ei 10 fot stang, haspelsnelle, sene i 0,35mm– 0,45 mm og tung Kleppesluk til tidligfiske. Senere velger han spinnere eller en 12 grams Lilleauren. Ifølge Pedersen fungerer saktefiskende og kobberfargede sluker som Toby og Møresilda utmerket til flomfiske.
Leser elva
– Jeg begynner alltid med å lese elva. Deretter avfiskes nærområdene med korte kontrollerte kast. Foran og bak steiner samt strømkanter er hot spots. Storlaksen står midtstrøms, men siger ofte innpå roligere farvann hvis den får ro. Kastene legges godt ovenfor standplassene slik at sluken rekker å synke, fremhever Pedersen.
Fylkessekretær i NJFF – Hordaland, Alv Arne Lyse, er slukfisker på sin hals. Han har slukfisket elver fra Numedalslågen i sør til Skibotnelva i nord i 25 år. Lyse puster ut etter håndtailing av en pen Flekkelaks.
– Jeg bruker sluk hele sesongen. Kald, stor elv krever oppstrømskast med sakte og dyp avfisking. Varm, liten elv mindre sluker samt raskere avfisking høyere i vannlaget, oppsummerer han.
Feilslag forekommer ofte
Under sensommerfiske med høy vanntemperatur og dermed lite oksygen fisker Lyse i innløpsstrømmer og strykparti. Da er spinneren giftig.
– Jeg tilpasser utstyret etter forholdene og anvender ofte haspelstang på rundt 10 fot med sene fra 0,35 mm – 0,50 mm. Sena på alle spoler skiftes årlig, sier han og understreker at alt utstyr sjekkes nøye før sesongen.
Lyse foretrekker kompakte sluker i strie og dype elver. Han regner de gamle traverne Møresilda, Trønderskeia, Kleppesluk og Devonspinner som sikre kort.
– Skjesluk med store utslag er gode attraktorer, men feilslag forekommer ofte med tap av fisk som resultat. Som en tommelfingerregel følger fargen på slukene mine laksens farge, og sluken skal hives der fisken ikke står, understreker han og tilføyer at fiskeplassen bør undersøkes for egnede landingsplasser før fisket starter.
Oppstrømsfiskets fortreffelighet
Flekkeelva viser seg virkelig fra sin beste side. Flere laksefiskere lykkes denne dagen, deriblant Ingvald Lie i nederste hølen mot fjorden. Han har 25 år på baken som laksefisker i flere vestlandselver.
Også Lie har klokkertro på oppstrømsfiskets fortreffelighet. Sluken lar han med jevne mellomrom dunke mot bunnen.
– Jeg frykter ikke bunnapp og fisker variert med sluk, flue og makk gjennom hele sesongen. Til junifiske må sluken dras dypt og sakte gjennom hølen. Store elver fordrer sluker opp til 40 gram. Jeg holder en knapp på velkjente modeller som Trønderskeia, Møresilda og Kleppesluken, sier laksefiskeren som møter Flekkelaksen med ei 13 fot stang, stor haspelsnelle og 0,39 mm multisene festet direkte til svivelen.
